God Is Not Great: How Religion Poisons Everything
God Is Not Great: How Religion Poisons Everything er en av de viktigste bøkene jeg har lest i mitt noen-og-tretti år lange liv. Den er skrevet av den anerkjente rabulisten Christopher Hitchens, og markerer et slags høydepunkt i hans intellektuelle karriere.
Han har skrevet en rekke andre bøker også, for ikke å snakke om hans ekstensive portefølje av artikler, leserinnlegg, kronikker og annet en journalist av beste kaliber begår i løpet av en så til de grader rikholdig og mangslungen karriere. Likevel skiller GINT:HRPE seg ut derved at den ikke bare analyserer klokkeklart, tar et klart standpunkt og gjør rede for konsekvensene av nevnte standpunkt. Det har andre også gjort, og Hitchens selv har sågar skrevet flere andre bøker som kan beskrives som sådan. I denne boka tar han imidlertid for seg ikke bare motpartens beste argument, som han så blåser sønder og sammen. Nei, han tar også for seg de argumenter som folk flest, ikke-akademikere som folk flest er, kjenner på i sine daglige liv, gjennom beskrivelser av personlige erfaringer og levd liv, tar dem på respektfullt alvor, og viser hvordan det – tross alt – likevel må være i en bedre verden.
Dette er for øvrig noe av det jeg liker best med Hitchens; han tror på en bedre verden. Han mener at vi mennesker, fulle av feil og mangler som vi er, drevet av uforståelige drifter og preget av idiosynkrasier, kan komme sammen og lage en bedre verden for våre barn. I så måte er det kanskje like greit at han aldri tok sin utdannelse særlig langt. Han kom til det vi i dag kaller en bachelor, riktignok ved et av verdens kanskje beste universitet, men ikke desto mindre: Etter en bachelor, med laud av tredje grad, gikk han ut i arbeidslivet, og begynte å skrive for alvor. -Og han skrev mye om hvordan vi kunne bygge en bedre verden.
I denne noe uskolerte, men ingenlunde naive, iver etter en bedre verden, gikk han også inn i flere forskjellige aktivistiske politiske grupperinger, og ble kastet ut av den eneste ikke-aktivistiske, det britiske Labour party, etter kun kort tid. Han har ikke vært redd for å skifte mening, men har aldri gjort det lemfeldig eller med et lett hjerte. Han er en mann som alltid har handlet i tråd med sin overbevisning om at den siden som har de beste argumentene, bør vinne, noe han også aktivt vil tilvirke.
Det er her GINT:HRPE kommer inn. Som aktivistisk og beint frem hardtslående ateist er det nærmest rørende hvordan han kommer sine lesere i møte, og trekker frem ting som religiøse ledere helst skulle sett skjult, setter ting i sammenheng som leseren kanskje ikke hadde tenkt på at hørte sammen og dokumenterer så gjennomgående grundig hvordan livet hadde vært bedre om ikke troen på overnaturlige skapningers inngripen i våre liv hadde fantes. Religion forgifter alt, og første steg i retning av en bedre verden for våre barn er å ta avstand fra all overtro. Slutte med tåpelige fortellinger om nissen som steller dyra på låven, eller å feste lit til en eldgammel bok om en mann som bor i himmelen og er allmektig, som så får en sønn som også er seg selv, eller hva det nå enn måtte være ditt lokale presteskap har kokt i hop.
Ikke slik å forstå at vi skal slutte å undre oss over livets mirakel i seg selv, eller de tusen småting som vi møter hver dag uten å forstå. Undring er en utpreget rasjonell aktivitet, likesom eventyr og historier om det umulige rett som det er er både spennende og givende å lese, uavhengig av tro. En av Hithcens egne favorittforfattere, George Orwell, har skrevet flere fantastiske bøker om ting som ikke går an i virkeligheten, som ikke desto mindre formidler kompliserte årsaksforhold om vår egen virkelighet. Poenget er å ikke akseptere den enkle løgnen, men alltid søke sannheten, hvor komplisert og uoppnåelig den enn måtte være. -Og det har denne boka hjulpet meg med. Den anbefales.