Departementet

Materialisme – gjør det oss lykkeligere?

Høres dette kjent ut? Hvis du ikke har bodd under en stein de siste 100 årene, antar jeg at du har opplevd det jeg referer til. Reklamen og samfunnets påvirkning på oss er større enn vi tror. Hvor mye påvirker det oss egentlig? I denne artikkelen skal jeg ta deg med på en tankereise som kommer til å få deg til å lese mellom linjene til materialismen i det kontemporære samfunnet.

Vi som bor i Vesten har aldri hatt det så bra som vi har det nå. Teknologiske og vitenskapelige fremskritt gjør at vi i dag kan snakke med personer som bor på andre siden av kloden; dette med bare noen få sekunders forsinkelse. Underholdning får vi ved bare noen få tastetrykk. Ergo kan vi få umiddelbar tilfredsstillelse – når vi enn måtte ønske det. Man kan skru på en film, hive i seg en pizza, spille TV-spill, høre på musikk, surfe på internett etc. Det at vi har muligheten – og at vi lever i en tid hvor vi har tilgangen til alt dette – er i seg selv en fantastisk oppnåelse for menneskeheten.

Dog føler jeg for å stille et spørsmål:

Vi har alle de materielle godene vi måtte ønske, men gjør dette oss lykkeligere enn før?

Hvis vi sammenligner denne undersøkelsen utført i 2007 og denne undersøkelsen fra 1948 ser vi noe aldeles interessant. I disse undersøkelsene har de blitt stilt det enkle spørsmålet: ”Med alle ting tatt i betrakting, hvor lykkelig er du?” eller en variant av dette spørsmålet. Disse resultatene har blitt samlet til en poengskala som går fra 0-10. I undersøkelsene ser vi at resultatet fra 2007 får en sum på 7.01, mens i 1948 – altså 63 år siden – var lykkenivået på 7.07. Hvis disse undersøkelsene representerer lykkenivået til nordmenn, betyr dette at lykkenivået fortsatt er veldig likt i forhold til hvordan det var for 63 år siden. Dette må bety at materialistiske goder ikke er enerådig avgjørende for vår lykke.

Hvis ikke våre materielle goder gir oss den lykken vi har, hvorfor blir materielle goder presentert som toppen av lykke? Akkurat dette er meget interessant. Grunnen til at de fleste tror at dette er veien til lykke, mener jeg er resultatet av fenomenet sosial påvirkning.

Sosial påvirkning

Tenk på dette spørsmålet: Hva er grunnen til at vi mennesker er den overlegne arten vi er? Det er selvfølgelig mange faktorer med i bildet, men én av de desidert mest avgjørende faktorene er måten vi lærer på. Vi, homo sapiens sapiens, lærer sosialt; det er dette som gjør at vi har klart å gjøre de fremskrittene vi har gjort til nå. Helt fra vi fødes inn i denne verdenen, blir vi påvirket av sosiale innflytelser. Det kan være alt fra moren din som sa at du ikke skulle spise med munnen åpen, læreren din som sa at du ikke skulle være så høylytt, til de filmer du har sett. Alle disse forskjellige faktorene har et mål om å forme deg slik at du kan bli et oppegående velfungerende samfunnsborger.

I og for seg selv er dette en helt fantastisk egenskap. På grunn av vår fordelaktige måte å lære på, kan vi lære av andres erfaring! Altså, jeg slipper å hoppe utfor Prekestolen for å finne ut om jeg kommer til å dø av fallet. Egenskapen vi har til å lære sosialt gjør at vi kan lære oss kunnskap som er essensiell for vår overlevelse, men kan det også bety at vi kan tilegne oss dårlig, mangelfull eller direkte feilaktig kunnskap?

Vår sosiale læremåte er på mange måter en av våre beste egenskaper, men sosial læring kan – paradoksalt nok – også være vår svøpe. Et lite barn er helt avhengig av kunnskapen foreldrene formidler til det. Barnet tar alt det foreldrene sier som den absolutte sannhet, de har jo tross alt lært barnet hvordan det skal overleve, hvorfor skulle de ikke være riktig i alt annet? Det er i denne perioden barn – forsvarsløse og uskyldige små – er spesielt utsatt for indoktrinering av religiøse fanatikere, men også for hva resten av samfunnet mener de skal verdsette.

Det kapitalistiske økonomisystemet

Etter hvert som vi blir eldre, tar sekundærsosialiseringen, som kommer fra samfunnet, stafettpinnen fra primærsosialiseringen fra foreldre og nærmeste familie. Som et resultat av dette blir vi mer og mer påvirket av for eksempel filmer, reklamekampanjer og ukeblader. Samtidig er det her det kapitalistiske økonomisystemet kommer inn. For at økonomien skal gå rundt og blomstre, må folk kjøpe varer for å gjøre det mulig å drive en forretning som går med overskudd. For å få folk til å kjøpe varer, bruker reklameaktører vår biologiske forutsetning at vi blir påvirket av reklamens budskap. Vi blir gang på gang fortalt at veien til lykke er mer penger, som igjen skal brukes på varer som aktørene ønsker kjøpt. Vi får altså konstant beskjed om at hvis vi kjøper mer og dyrere varer, vil vi bli lykkelige.

La oss finne ut hvordan dette fungerer i praksis ved å ta et eksempel. Ola er en 17 år gammel gutt. Han ser en reklame for de nyeste skoene til rullebretthelten Tony Hawk. Reklamen sier at hvis man ønsker å være like kul som Tony Hawk, må du kjøpe de nye skoene hans. Ola ønsker å virke kul for vennene sine, så han kjøper skoene. Lykken etter kjøpet varer i et par uker, men så skjer det noe. Reklameaktørene som reklamerte for Olas nye sko har kommet med en ny reklame for enda kulere sko. Reklameaktørene sier at de forrige skoene ikke er i nærheten så kule som disse. Har du ønske om fortsatt å være kul, må du kjøpe disse nye skoene. Ola blir etter hvert misfornøyd med de gamle skoene, og ønsker seg det nye paret for å få tilbake den gode selvfølelsen.

Som vi ser i eksempelet ovenfor bruker reklameaktørene sosial innflytelse for å generere mer penger i systemet. De benytter seg av vår evne til å se til samfunnet for finne ut hva vi bør verdsette.

Hvis ikke materielle goder gjør oss lykkelige, hva gjør oss da lykkelige?

Et meget godt spørsmål med flere mulige svar. Ut fra undersøkelsene ser vi at det ikke nødvendigvis er materielt mangfold som er avgjørende for vår lykke, men vi blir konstant bombardert av reklame og andre medier som påstår å vite hva som har «verdi». Men har du noen gang virkelig tenkt på om det nye, hippe paret med sko faktisk har så stor verdi? Hvis du allerede har et par med gode, brukbare og komfortable sko, trenger du jo egentlig ikke nye sko med henhold til deres praktiske nytte. Den eneste grunnen til at skoene får verdi er fordi reklamen sa at skoene var bedre og kulere enn de andre du har. Dette trenger absolutt ikke være tilfelle, men det føles så riktig; mye fordi samfunnet hjelper deg på så mange andre områder at de bare må ha rett også på dette området! Verdi er jo i realiteten relativt. Vi mennesker verdsetter forskjellige ting, noe som betyr at noe som kan være utrolig verdifullt for deg, kan være verdiløst for meg. Det er du som bestemmer hva som skal verdsettes!

Ved å gjøre oss selv avhengige av utvendig stimulans for å bli lykkelige, blir vi veldig overfladiske. Vi får en tendens til bare å se på overflaten, mens roten til et problem ofte kan ligge dypere. Det er pussig å tenke på at Ola i eksempelet egentlig ikke trengte nye sko, men finne seg en skikkelig identitet som han følte seg komfortabel med. Samfunnet sa at for at han skal bli kul, måtte han ha de nyeste skoene, men problemet er ikke at han ikke at han trenger nye sko, det er heller at han må finne sin identitet og bli komfortabel med seg selv.

I denne artikkelen har mitt mål vært å prøve å få deg til å tenke deg om på hva som gjør deg lykkelig, og hva som i virkeligheten som har verdi. Jeg kritiserer økonomisystemet og samfunnet vårt kraftig, men det betyr ikke at jeg ikke setter pris på samfunnet vårt eller økonomien vår. Å ha en god og frisk økonomi og et utviklingsrettet samfunn er sensasjonelt, dog kan vi, om vi ikke kjenner til hvordan samfunnet og økonomien fungerer, lett ende opp med å bli slaver til det. Det er derfor det er viktig å innse hvilke metoder som blir brukt. Jeg prøver ikke å si at man ikke burde bli glad for å unne seg noe materielt, man må bare ikke la det være fundamentet for ens lykke.

Vi må huske er at verdi er relativt; det er opp til enhver person å definere hva den anser som verdifullt. Derfor må du tenke selv; du må finne ut hva du mener er viktig og verdifullt for deg. Ikke vær en sau som følger det bjellesauen – samfunnet – sier. Tør å være et unikum! Våg å tenke for deg selv, og – ikke minst – vær en skeptiker. Da skal du se at det er du som dikterer hva som gjør deg lykkelig. Jeg mener at da – og bare da – kan du virkelig oppnå ekte lykke.